Den ekte flokken

Intensiteten - jeg kan nesten føle det så sterk at bobla vi var i gjenskapes. Den som omsluttet oss den siste tiden. De siste ukene, dagene, timene og minuttene. Det varme crewet vi hadde skapt i en messenger gruppe var fylt til randen av kjærlighet. De fulgte oss så tett at jeg følte nærheten som om de alle var tilstede og holdt spacet sammen med oss. Vi var aldri alene. Så byttet de på å organisere så hjulene gikk rundt i kulissene - utenfor vår lille svære der alt handlet om Eg og du og du og jeg. Et liv som ebbet ut, et kapittel som skulle avsluttes og en kjærlighet som fortsatt brant sterkt. Så intenst. Så altoppslukende og så mulig å hvile i det absolutte her og nå - fordi vi hadde et kjærlighets crew. Disse menneskene som fortsatt heier på meg, på oss. Som tar imot sorgen, latteren, samtalene, gledene og oppturene jeg så gjerne skulle delt med han. Det er rett og slett så mye kjærlighet at hjertet sprenger. Vi trenger flokken. Vi trenger ekte mennesker. Vi trenger å være en del av. Jeg er så uendelig glad for det vi skapte sammen - som er med på at stien ikke gror igjen og veien blir utydelig og umulig å gå. I den største gleden er den største sorgen som minner om kjærligheten for alt som var og fortsatt er - da føles det rett og slett som i teksten - Jag vil tacka livet