Sett hjertedøra di på vid gap

Jeg husker jeg brukte skikkelig lang tid på å akseptere at Vi var meg og Vårt var mitt. Men det er jo ikke så rart. Det er helt grunnleggende i oss mennesker å ha behov for å høre til. Det handler bare om å finne ut hvordan det skal skje når livet endrer seg. Men, min erfaring er at det finnes et VI i så mangt. I de små felles møtene i hverdagene. Det har faktisk ikke skjedd enda, at det har oppstått noe som ikke har latt seg fikse etter at vi ble meg. Fordi jeg har fått støtte. Ofte gjør vi byttehandel. Det er alltid noe vi kan dele av fra oss selv. For det er sånn, det er så mye enklere å starte når man er fler. Det er hyggeligere og ofte krydra med masse latter underveis - og det gir følelsen av å ikke bære alt alene. Vi mennesker trenger å høre til. Vi trenger å bli sett. Vi trenger å gi kjærlighet i den formen som er naturlig for oss - like mye som vi trenger å få. Vi trenger anerkjennelse i følelsene våre. Vi trenger folk. Jeg kan ofte kjenne på savnet etter et vi. Et sted å drømme sammen mot felles mål. Der store avgjørelser ikke tas alene. Det spiller ingen rolle hvor mye penger du har, hvilken utdanning du har - eller hva du har oppnådd. Det som gjelder er om folka har store nok hjerter så det er plass til hele deg. I dette ene livet vi har. Sett hjertedøra di på vid gap - for til syvende og sist - så handler det om å dele kjærlighet❤️