Møtet

17.09.2025

Jeg tror du bare må oppleve det. Så du ser det. Ser det på ordentlig. Kjenner det i hjertet. I kroppen. I margen. Hvor heldig du er. Jeg var på Koth i går. Jeg anbefaler det. Selv om hun presenterer et dypt alvorlig tema med stor humor - så nådde hun frem, til meg. Jeg tror du må erfare det, for se hvor fine trærne er. For å virkelig kjenne vinden når den treffer huden. For ordentlig forstå at tingene dine til syvende og sist betyr nada. At det er møtet mellom menneskene - de du kjenner godt, mindre og ikke i det hele tatt - som er limet. Som både vekker og rister hjertet ditt. At kontakten du skaper med og i kjærlighet er det som bærer deg - når livet slår kolbøtte. Og det kommer det til å gjøre. Ikke bare en gang. Og du vil tåle det. Fordi du er skapt til det. Men alle trenger vi å bli sett. Bli anerkjent. Bli møtt. Uansett hvor i livet vi er eller hvem vi er. DU kan gjøre en forskjell ved å gå myk ut med mot i brystet. Si noe pent til dama på bussen. Se personen i kassa i øynene og si takk. For til syvende og sist så er det ikke bankkontoen din som definerer hvordan du har det i hjertet ditt. Ikke størrelsen på bilen, huset eller utdannelsen din. Alt det der kan hjelpe deg. Men det gjør deg ikke automatisk til et godt medmenneske. Det bor i hjertet. Det bor i hvordan du bruker sansene dine. Om du er skrudd av eller på. Og når du erfarer ting som berører sjela i dypet - da verdsetter du både fargen på trærne, bilkøa på vei til jobb - og du holder ikke tilbake kjærligheten i det ene livet du har. Da ELSKER du med hele hjertet som om det var din siste dag. For i kjærligheten er vi uovervinnelige og i frykten der vi passer på oss selv, der er vi trange. Jeg unner ingen opplevelser som endevender måten du lever livet ditt på - men jeg unner alle hva det gjør med hvordan du omfavner livet ditt etterpå. Jeg husker hvordan jeg så på bladene, hvordan de skiftet farge. Falt på bakken. Midt i alt. Der vinden tok tak så de fløy av gårde i et fargesprakende virvar. Og neste vår, da jeg lette etter ny mening, så kom det nye blader, nye farger. And so it is