Sjøstjerne

Den er 180 cm bred. Senga. Det ligger en sjøstjerne midt i den. Sjøstjerna, det er meg. I over 20 år var det ikke plass til å være sjøstjerne. To voksne, gjerne med to små barne-kropper og en hund i tillegg. Jeg kunne ikke tenkt meg det annerledes. Det føltes ikke trangt. Det føltes bare helt riktig. Å bruke 180 cm på å være en sjøstjerne, vitner om hvor utrolig formbare vi er. Helt stille, nesten umerkelig sklir vi inn i overganger i livet og skaper nye vaner som blir nye historier. Det er mange overganger i løpet av et liv. Nå for tiden står jeg litt på siden og observerer hvordan de unge voksne, de jeg har båret i livmora, former sine egne liv. Skaper egne tradisjoner. Setter grenser for hit, men ikke lenger. Det er utenkelig at sjøstjerna skal dele 180 cm med noen av dem. De grensene ble satt før de runda 10. Det er noe innmari fint å se at de vokser. Vokser i hjertene fordi de inviterer andre inn i livet - og så blir kjernefamilien større og rammene endres. Fordi vi tåler at det skapes nye historier og derav nye tradisjoner. Barna våre er frie mennesker, og derfor må vi også slippe de fri i kjærlighet. Jeg flyttet tidlig hjemmefra og har alltid drømt om å skape noe som er mitt. Nå er det deres tur. De skal slippe å ta ansvar eller føle ansvar for meg. Jeg er også fri. Vi vet hvor vi har hverandre. Det er noe pirrende i å vite at det jeg trodde var mitt forever hjem, min forever by - kanskje også bare er et stoppested. Eller ikke. Jeg er en sjøstjerne her jeg ligger og smiler. Fordi det er en frihet og sove på denne måten. Føle at jeg er trygg nok i mitt indre, til å la kroppen ligge ubeskyttet, helt åpen på 180 cm fra arm til arm. Jeg har ikke behov for å holde fast på noen ting. Jeg har bare behov for å kjenne takknemligheten og gleden over at jeg har vært med på å forme barn som er frie nok til å sette sine egne grenser sånn at vi alle lever hver våre liv med plass til alt og alle - både rungende latter, nye historier og nye tradisjoner. Jeg elsker å være en fri sjøstjerne. Du burde prøve du også. Om ikke noe annet, så prøv å sov som en. Det føles enten fritt. Eller ubeskyttet. Det siste er en invitasjon til å omfavne det du frykter ❤️