Superhelter

For å bygge robuste mennesker med utholdenhetsmuskler i eget liv - må vi starte der de mestrer. Men, vi fyller opp et 30 klasserom og forventer 90 minutters oppmerksomhet og konsentrasjon - med 10 minutters pause før neste 90 minutters økt - mens de fleste fortsatt øver på glidelåsen, skolissene, vente på tur, sitte rolig, lytte til andre, sosiale koder og alt annet som skjer i barns naturlige utvikling. Skiftene i løpet av dagen er så mange at det ikke er rom for undringens tid - som vi driver med som barn. Smaker, tygger og fordøyer opplevelsene. Følger du ikke forventningenes tidsplan er det fort gjort å ramle av lasset allerede som 7 åring. I det du står midt i andre trinn og burde lært deg å både lese og skrive. I det du passerer 10 år og begynner å se deg selv som et eget individ, sammenligne deg med andre - løsrive deg steg for steg for å bli selvstendig. Så observerer du at du kanskje ikke lenger er en naturlig del av en 30 gruppe, men har havnet i en litt mindre og før du forlater 7.trinn, så har du kanskje til og med erfart å få være en til en i undervisning. Ut av det vi tror er «det blå» dukker det opp symptomer som angst, depresjon, adferd - både tilbaketrekking og utagering, skolevegring og alt vi ikke forbinder med naturlig, god og trygg utvikling - som skjer gjennom lek og læring der vi føler oss likeverdige med flokken. Flokken og rommet kan ikke være større enn at vi opplever trygghet så tillit bygges. Når det er på plass, da kan sunn utvikling skje. Kan vi lage mindre barnegrupper som utvides i takt med at barn utvikler seg - istedenfor å sette de i et altfor stort rom med altfor mange forstyrrelseselementer før de er klare for det. Det skjer noe helt menneskelig om vi oppholder oss i et rom der vi ikke føler at vi er likestilt med de andre - vi finner strategier for å kamuflere og overleve. En innøvd strategi krever modning, selvinnsikt og indre motivasjon for å endres. Noe som ofte er fraværende helt til vi er godt voksne. Heia alle små og store superhelter❤️